Gener fra mor og far kan virke ulikt. Gener kan slås av og på. Ny forskning på mus tyder på at mors gener kan ha større betydning i fosterstadiet, mens fars gener dominerer i voksenlivet. Mors og fars gener kan påvirke hjerneutvikling hos pattedyr på ulikt vis, antyder ny studie X-kromosomer er mye større enn Y-kromosomer og inneholder omkring 730 ekstra gener. En konsekvens av dette misforholdet er et gutter arver 730 gener mer fra moren enn fra faren. Men det finnes også 13 gener som ikke sitter på kromosomene. De sitter i stedet på sirkelformede biter av DNA i de såkalte mitokondriene Når gener overføres fra foreldre til avkom kalles det arv eller nedarving. Når avkom arver gener fra sine foreldre får de en genutgave fra hver av foreldrene (én fra mor og én fra far). De cellene som overfører genene til neste generasjon kalles kjønnsceller
5 myter: Du arver IKKE lige mange gener fra far og mor. Du har ikke arvet helt lige så meget dna fra din far som fra din mor, og du har måske mindre af det tilfælles med dine søskende, end du tror. Til gengæld er det præcis det samme dna, der har skabt dit hoved, dine fødder og din tarm. Du har ikke arvet helt lige så meget dna fra din far som fra. Hos mennesket består hele arvestoffet, det humane genomet, av 46 kromosomer som danner 23 kromosompar. Vi har nemlig to utgaver av hvert kromosom. I hvert kromosompar har vi arvet ett kromosom fra far og ett fra mor. Det 23. kromosomparet er kjønnskromosomene, som avgjør om man blir gutt eller jente Vi har to kopier av alle gener fordi vi arver en kopi (kalles allel) fra hver av foreldrene. Mennesket i har tilsammen ca. 23000 gener, hvilket er noen tusen mindre enn en agurk. Alle mennesker «bærer på» alvorlige feil i noen få av disse genene, og nesten alle er lykkelig uvitende om dette
Og man har altså gener både fra mor og far, hvorav man enten har ett som dominerer i paret, eller man har to som er likeverdige og bidrar like mye. Ut fra disse gen-parene får man et menneskes unike utseende, egenskaper osv. Tidligere trodde man at arv av øyenfarge var bestemt av bare ett enkelt gen-par. Man trodde at brune øyne dominerte. Fra naturfagstimen har vi lært at en baby får like mange gener fra mor og far. - Vi har 3000 gener fordelt på 46 kromosomer. 23 kromosomer er fra mor, og 23 er fra far. De forteller oss hvordan vi ser ut og hvordan vi er. Søsken har 50 % like gener, og kan derfor se ganske ulike ut selv om de har samme foreldre, forteller overlege Tone Iren. Øyenfargen vi får bestemmes genetisk, altså av arvestoffet (DNAet) som vi får fra mor og far, som kort sagt er overordnede instrukser for hvordan alt i kroppen skal bygges opp. Arvestoffet vårt er fordelt på 23 par kromosomer som inneholder gener, ett kromosom fra mor og ett fra far Genetisk slektskap betegner andelen av gener to individer har til felles. Denne forståelsen av slektskap brukes mest innen enkelte arter, men kan med visse forbehold også brukes på tvers av ulike arter.. I arter der ingen individer har mer enn én forelder, fins det en alternativ definisjon, se slektskap (evolusjon
Vi arver gener fra både mor og far. De fleste trekkene våre er bestemt av en rekke gener, mens enkelte trekk kun er bestemt av ett gen. Hva øyenfarge angår er det flere gener som spiller inn, men for enkelthetens skyld vil vi her operere med ett gen, ettersom utfallet nesten alltid blir det samme Ikke fra mor og far. - Dyr som kan overleve ekstreme forhold, kan være spesielt anlagt til å skaffe fremmede gener - og gener fra bakterier kan være enda bedre egnet til å motstå disse ekstreme forholdene, sier Thomas Boothby i samme pressemelding. Han er studiens hovedforfatter
Hvilken blodtype vi har bestemmes av arvestoff fra både mor og far. Arvestoffet kaller vi gener. I AB0- systemet er det tre forskjellige gener nemlig A, B, og 0. Hver person har altså to av disse genene, ett fra mor og ett fra far. Vi kan ha A og B, A og 0 eller B og 0. eller den samme egenskapen to ganger altså A A, BB eller 00 Både mor og far kan ha et eller flere gener som kan føre til sykdom uten at de selv er syke, eller at noen av barna deres er syke. Hvis barna skal få sykdommen må de arve en feil i det samme genet fra både mor og far. Risikoen for at mor og far har samme genfeilen som kan gi sykdom er vanligvis liten, men øker når de er i slekt
Svar fra Vibeke Videm, professor . Det kjappe svaret på dette spørsmålet er: «nei» - det grundige svaret er: «det er ikke umulig». Først litt om ABO blodtypesystemet, som er det viktigste og mest kjente av de mange blodtypesystemene som finnes. På overflaten av de røde blodlegemene finnes en sukkerkjede Den ene gutten i familien ligner mer på mor enn far. Hvordan kan det være slik når man får like mange gener fra mor og fra far? Oksen 5848 Øygarden er opphav til over 50 000 avkom. Hvilke konsekvenser kan slik avl få for genetisk variasjon? I hvilke situasjoner kan det være negativt at mange individer har felles genetisk materiale Den ene gutten i familien ligner mer på mor enn far. Hvordan kan det være slik når man får like mange gener fra mor og fra far? - Gutten i familien ligner mer på mor en far, fordi han får flere dominante gener fra mor. Oksen 5848 Øygarden er opphav til over 50 000 avkom Vores mellemste datter har lysere hår og lys hud som sin mor, men brune øjne som sin far. Den ene af drengene har sin fars fregner, den anden har ingen. Og lille Caroline har blå øjne og gulerodsfarvet hår - det aner vi ikke, hvor hun har fået fra! Hvad er karakteristisk ved jeres børn? De er meget forskellige DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. DNA har to hovedfunksjoner: DNA inneholder oprifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere. Dette kan for eksempel være fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske. Disse opriftene kalles gener. DNA kalles arvestoff fordi disse opriftene videreføres (arves) fra en generasjon til den neste
13 spesielle gener - Hovedsakelig arver barna halvparten av de over 20.000 genene sine fra mor og halvparten fra far. Unntaket gjelder de 37 genene som hører til mitokondrie-DNAet (se egen ramme. Kromosomer er stavformede dannelser som kan observeres i kjernen hos celler i deling. De er også til stede i kjernen hos celler som ikke deler seg, men finnes da som svært lange, meget tynne tråder, som i lysmikroskop ser ut som et diffust nettverk, det såkalte kromatin. Betegnelsene kromatin og kromosom går tilbake til en tid da man ikke visste annet om materialet i cellekjernen enn at. Kromosomene er organisert i kromosompar, hvor det ene kromosomet kommer fra dyrets far og det andre kromosomet kommer fra dyrets mor. Krysningsfrodighet. Se heterosis. Kunstig sædoverføring. Se inseminasjon . Kvalitative egenskaper. Bestemt av en eller få gener, og det er liten variasjon i hvordan fenotypen blir uttrykt
